Sure Al-Jinn — Vers 5

Forklaring av vanskelige ord:

• ظَنَنَّا (zanannā): Vi trodde eller antok.
• لَّن تَقُولَ (lan taqūla): Aldri vil si eller uttale.
• كَذِبًا (kidhiban): Løgn eller usannhet.

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av beretningen om at noen av djinnene hørte på resitasjonen av Koranen og ble overbevist om dens sannhet. I denne sammenhengen sier djinnene: "Vi trodde tidligere at ingen – verken mennesker eller djinner – noensinne ville finne på å lyve om Allah, ved å tillegge Ham ektefelle eller barn." De hadde en naiv tillit til at mennesker og djinner ikke kunne komme med slike påstander om Allah. Men da de hørte Koranen og innså sannheten, forsto de at de tidligere hadde blitt lurt av løgnene som ble spredt om Allah – at Han hadde en ektefelle eller en sønn. Dette var en villfarelse som de hadde overtatt fra de som løy om Allah, og de angret på at de hadde trodd på slike usannheter uten å undersøke dem nærmere.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Viktigheten av å undersøke sannheten: Verset lærer oss at vi ikke skal akseptere påstander om Allah – eller om religionen – uten å undersøke dem nøye. Blind tillit til andres ord kan føre oss inn i villfarelse, slik djinnene selv erkjente.
2. Allahs opphøyethet: Verset understreker at Allah er langt opphøyd over å ha ektefelle eller barn. Denne renheten i troen på Allahs enhet (tawhid) er kjernen i islam, og den beskytter oss mot å falle inn i avgudsdyrkelse eller vranglære.
3. Selvrefleksjon og anger: Djinnene innså sin feil og angret. Dette viser at det å innse sine feil og vende tilbake til sannheten er en dyd som fører til frelse og Guds nåde.
4. Koranens kraft til å vekke samvittigheten: Når sannheten presenteres klart og tydelig, som i Koranen, vekker den mennesker og djinner fra uvitenhet og leder dem til rett vei. Dette oppmuntrer oss til å søke kunnskap og la oss lede av Guds åpenbaring.