Sure At-Tawba — Vers 17

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• Yaʿmurū (يَعْمُرُوا): betyr å befolke, vedlikeholde, ta vare på og holde i stand – her i betydningen å fylle moskeene med bønn, tilbedelse og gode gjerninger.
• Masājid (مَسَاجِد): flertall av moské – alle steder som er dedikert til tilbedelse av Allah, inkludert den hellige moské i Mekka (Kaʿba).
• Shāhidīna (شَاهِدِينَ): vitnende, bekreftende – altså at de selv er vitner mot seg selv.
• Ḥabiṭat (حَبِطَتْ): ble ugyldige, bortkastet, uten verdi eller belønning – handlingene deres mister all frukt og nytte.

Tolkning av verset:

Det er verken passende eller tillatt for de som assosierer partnere med Allah (musyrikīn) å ta seg av og fylle Allahs moskeer med tilbedelse, mens de samtidig åpent erklærer sin vantro og viser den frem. De vitner jo mot seg selv gjennom sine egne handlinger og ord – de dyrker avguder, benekter sendebudet og erklærer sin vantro åpent. Hvordan kan de forene to motsetninger: å ta vare på Allahs hellige hus, samtidig som de forkaster Ham og Hans religion?

Slike menneskers gjerninger er fullstendig ugyldige og uten verdi, fordi de mangler den grunnleggende betingelsen for at handlinger skal bli akseptert – nemlig tro (īmān). Deres gjerninger er bygget på vantro og hykleri, og derfor vil de ikke ha noen nytte av dem verken i dette livet eller i det hinsidige. På dommens dag vil de bli kastet inn i ilden, og der skal de forbli evig – med mindre de angrer fra sin vantro før døden når dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troen er grunnlaget for alle gode gjerninger – uten den er selv de vakreste handlinger uten verdi i Allahs øyne.
2. Islam lærer oss at handlinger må kombineres med oppriktighet og riktig tro for å bli akseptert – dette viser hvor rettferdig og vis Allahs lov er.
3. Verset oppmuntrer oss til å ta vare på moskeene og fylle dem med bønn og tilbedelse, men med et oppriktig hjerte som er fritt fra avgudsdyrkelse.
4. Allahs barmhjertighet er stor – døren til anger er åpen for alle, uansett hvor store synder man har begått, så lenge man vender tilbake til Ham før døden.
5. Dette verset lærer oss at ingen kan skryte av gode gjerninger hvis de samtidig forkaster sannheten – det er troen som gir handlingene deres verdi og lys.