Sure Hud — Vers 113

Ord- og uttrykksforklaringer:

• تَرْكَنُوا: Å lene seg mot, søke trygghet og hvile hos noen, eller å vise tilbøyelighet og hengivenhet.
• فَتَمَسَّكُمُ: Så vil den ramme og nå dere.
• أَوْلِيَاءَ: Beskyttere, hjelpere eller støttespillere.

Tolkning av verset:

Allah forbyr de troende å vise tilbøyelighet, hengivenhet eller indre tilfredshet med de urettferdige – det vil si de vantro og syndere – enten det skjer gjennom smiger, vennskap eller å slutte seg til deres meninger. Dette forbudet er strengt, fordi en slik tilbøyelighet fører til at den troende blir rammet av ilden (helvete) som straff for denne synden. Når en person først har falt i denne tilstanden, vil han ikke finne noen beskytter eller hjelper utenom Allah som kan redde ham fra straffen, og ingen vil kunne hjelpe ham eller føre ham ut av den lidelsen han har havnet i. Verset understreker dermed at den eneste redningen ligger i å holde seg borte fra urettferdighet og ikke vise noen form for sympati eller tilknytning til dem som begår den.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset lærer oss at en troende må være bevisst på hvem han knytter seg til, og at selv en liten tilbøyelighet til urettferdighet kan få alvorlige konsekvenser.
• Det viser islams omsorg for den troendes renhet og integritet, ved å beskytte ham mot å falle i synd gjennom dårlige forbindelser.
• Verset minner oss om at Allah er den eneste sanne beskytter og hjelper, og at ingen kan redde oss fra Hans straff unntatt Han selv.
• Det oppfordrer til å stå fast på rettferdighet og sannhet, selv når omgivelsene er preget av urett, og lover at den som holder seg til Allah, aldri vil bli forlatt uten hjelp.