Sure Al-Isra — Vers 83

Ord- og uttrykksforklaringer:

• أَعْرَضَ: vendte seg bort, snudde ryggen til.
• وَنَأَى بِجَانِبِهِ: holdt seg unna, fjernet seg i hovmod og arroganse.
• الشَّرُّ: motgang, vanskeligheter, sykdom eller fattigdom.
• يَئُوسًا: dypt fortvilet, fullstendig uten håp om Guds nåde.

Tolkning av verset:

Når Vi gir mennesket en gave fra Oss – som rikdom, helse eller andre goder – vender han seg bort fra Oss og fjerner seg i stolthet, som om han ikke trenger Oss. Han glemmer å takke og ydmyke seg for sin Herre. Men når han rammes av en prøvelse – som sykdom, fattigdom eller andre vanskeligheter – mister han fullstendig håpet og fortviler over Guds barmhjertighet. Han er altså utilbørlig i begge tilstander: i medgang blir han hovmodig og bortvendt, og i motgang blir han fortvilet og håpløs. Dette er menneskets naturlige svakhet, med mindre Gud beskytter ham og gir ham tro og tillit til Allah i både medgang og motgang.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mennesket er svakt og svinger mellom hovmod og fortvilelse; den sanne troende må derfor alltid søke Guds hjelp og beskyttelse.
• Troen lærer oss å være takknemlige i medgang og tålmodige og håpefulle i motgang, fordi vi vet at alt kommer fra Allah.
• Dette verset oppfordrer oss til å være ydmyke overfor Gud i alle livets situasjoner, og å stole på Hans visdom og barmhjertighet – verken å bli arrogante av rikdom eller å miste håpet i vanskeligheter.
• Islam gir mennesket en balansert livsholdning: takknemlighet og ydmykhet i gode tider, og håp og tålmodighet i prøvelser – dette er nøkkelen til indre fred og tilfredshet.