Sure Maryam — Vers 30

Ord og uttrykk i verset:

• ʿAbd Allāh (عَبْدُ اللَّهِ): Guds tjener, den som er underkastet og lydig mot Gud.
• Ātānī al-Kitāb (آتَانِيَ الْكِتَابَ): Han har gitt meg Skriften, det vil si Evangeliet (Injīl).
• Nabiyy (نَبِيًّا): Profet, en som Gud har utvalgt og åpenbart til.

Tolkning av verset:

Jesus (ʿalayhi al-salām) talte som et under fra Gud mens han ennå var et spedbarn i vuggen, og han sa: "Jeg er sannelig Guds tjener." Med disse ordene avviste han enhver form for guddommelighet og bekreftet sin fullstendige underkastelse til Gud alene. Han erklærte at Gud hadde gitt ham Skriften, Evangeliet, og gjort ham til en profet. Dette skjedde allerede i hans tidlige barndom, da Gud ga ham visdom og forståelse som overgikk det som er normalt for et barn. Noen lærde har også tolket dette som at Gud ville gi ham Skriften og profetverdigheten når han ble voksen, men at han allerede i vuggen kunngjorde dette som en guddommelig kunngjøring for å forsvare sin mor Maria (Maryam) mot anklagene fra folket. Jesus anerkjente ydmykt sin rolle som tjener og profet, og understreket at all ære og makt tilhører Gud alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sann storhet ligger i å anerkjenne seg selv som Guds tjener, ikke i å hevde guddommelighet eller høyhet. Jesus viste den høyeste grad av ydmykhet ved å erklære seg som Guds tjener.
• Gud kan gi visdom og ære til hvem Han vil, selv til et spedbarn, for å vise Sin allmakt og for å beskytte Sine rettferdige tjenere.
• Dette verset bekrefter islams rene lære om at alle profeter, inkludert Jesus, var menneskelige tjenere av Gud, sendt for å veilede menneskeheten.
• Å forsvare sannheten og stå opp for rettferdighet, selv i de vanskeligste situasjoner, er en egenskap som Gud belønner og støtter.