Sure Maryam — Vers 29

Forklaring av vanskelige ord:

• الْمَهْدِ (al-mahd): Vuggen eller stedet der et spedbarn ligger.
• صَبِيًّا (ṣabiyyan): Et lite barn, et spedbarn som ennå ikke har nådd alderen for å kunne snakke fornuftig.

Tolkning av verset:

Da Maryam (Maria) ble konfrontert av sitt folk etter at hun hadde født Jesus (ʿĪsā), fred være med ham, og de anklaget henne for en alvorlig synd, pekte hun på barnet sitt. Hun mente dermed at de skulle snakke med ham og spørre ham, for hun visste at Allah hadde gitt Jesus miraklet å tale i vuggen. Folket reagerte med stor forundring og avvisning, og sa: "Hvordan kan vi snakke med et spedbarn som ennå ligger i vuggen og dier?" De anså dette som en umulighet og trodde at Maryam spottet dem eller var i en fortvilet tilstand. De forsto ikke at dette var et guddommelig tegn og et mirakel fra Allah, som hadde utvalgt Jesus til å være en profet allerede fra fødselen av.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at Allahs makt er ubegrenset, og at Han kan la et spedbarn tale som et bevis på sin allmakt og som en støtte for sine rettferdige tjenere. Det viser også at når en troende står overfor vanskelige anklager og prøvelser, bør man stole på Allah og søke Hans hjelp, for Han kan åpne veier som mennesker ikke kan forestille seg. Videre understreker verset at mirakler er en realitet i islam, og at de tjener til å styrke troen og overbevise dem som tviler. Til slutt minner det oss om at Allah alltid beskytter sine ærlige og rene tjenere, og at sannheten til slutt vil seire selv om folk først avviser den.