Sure Al-Mu'minun — Vers 75

Ord og uttrykk i verset:

• رَحِمْنَاهُمْ: vist dem nåde og barmhjertighet.
• كَشَفْنَا مَا بِهِم مِّن ضُرٍّ: fjernet den lidelsen og motgangen som rammet dem, som tørke og sult.
• لَّلَجُّوا: fortsatt i stahet og insistering.
• طُغْيَانِهِمْ: deres overtredelse og vantro.
• يَعْمَهُونَ: vandrer forvirret og blindt uten mål eller retning.

Tolkning av verset:

Selv om Vi (Allah) hadde vist dem nåde og fjernet den lidelsen som rammet dem – som tørke, sult og vanskeligheter – ville de likevel ha fortsatt i sin stahet og overtredelse. De ville ha insistert på sin vantro og motstand mot sannheten, og de ville ha vandret forvirret og blindt i sin villfarelse, uten å finne veien til rettledning. Dette viser at deres problem ikke først og fremst var de ytre vanskelighetene, men deres indre holdning av arroganse og avvisning av sannheten. Selv når prøvelsene ble fjernet, vendte de ikke tilbake til Allah, men fortsatte i sin overtredelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mennesker som er forherdet i vantro og synd, blir ikke nødvendigvis bedre selv når vanskelighetene forsvinner – deres hjerter er fylt med stahet og avvisning av sannheten.
• Når Allahs nåde og prøvelser ikke fører til omvendelse, er det et tegn på at hjertet er langt borte fra rettledning.
• Verset oppfordrer oss til å reflektere over vår egen tilstand: Når Allah fjerner våre vanskeligheter, bør vi takke Ham og vende oss til Ham, ikke fortsette i ulydighet.
• Det minner oss om Allahs fullkomne visdom og kunnskap om sine skapninger – Han vet hva som er best for dem, og Hans handlinger er alltid basert på rettferdighet og visdom.
• For muslimer er dette en påminnelse om å alltid søke Allahs nåde og be om fasthet på rett vei, og å ikke la seg forlede av verdslige lettelser til å glemme Ham.