Sure Al-Furqan — Vers 23

Ord- og uttrykksforklaringer:

• وَقَدِمْنَا: Vi vendte oss mot / Vi gikk til.
• هَبَاءً مَّنثُورًا: Støv som spres, det lette støvet man ser i solstrålene som kommer inn gjennom et vindu, spredt og adskilt.

Tolkning av verset:

På Dommens dag vil Allah vende seg mot de gjerningene som de vantro utførte i denne verden – selv om de var gode gjerninger som å gi i veldedighet eller holde slektsbånd – og Han vil gjøre dem fullstendig ugyldige og uten verdi. De vil bli som lett støv som er spredt for alle vinder, uten noen nytte eller belønning. Årsaken til dette er at disse gjerningene ikke ble utført med oppriktig tro på Allah, ikke med ren hensikt for Hans skyld, og ikke i samsvar med profeten Muhammeds (fred og velsignelser være med ham) lære. For at en gjerning skal være akseptert og gi belønning i det hinsidige, må tre betingelser være oppfylt: tro på Allah, oppriktighet overfor Ham, og å følge profeten Muhammeds veiledning.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troen og oppriktigheten er grunnlaget for at alle gjerninger blir akseptert. Uten dem er selv de beste gjerningene uten verdi i Allahs øyne.
2. Dette verset viser Allahs rettferdighet – Han vil ikke la noen gjerning gå til spille, men de som ikke trodde på Ham, vil få sine gjerninger gjort ugyldige fordi de manglet det viktigste: troen.
3. Verset oppfordrer den troende til å stadig rense sin hensikt og sikre at alle handlinger utføres for Allahs skyld alene, slik at de ikke blir forgjeves.
4. Det minner oss om at denne verdens gjerninger ikke er målet i seg selv, men at det som teller er hvordan de utføres – med tro, oppriktighet og i samsvar med profetens veiledning.
5. Verset gir håp til de troende om at deres oppriktige gjerninger vil bli belønnet, samtidig som det advarer mot å stole på gjerninger uten tro – for ingen gjerning kan redde en person uten iman (tro).