Sure Al-Qasas — Vers 41

Forklaring av enkeltord:

• A'imma (أئمة): Flertall av *imam*, som betyr ledere eller forbilder som andre følger.
• Yad'ūna ilā an-nār (يدعون إلى النار): De kaller og inviterer til handlinger som fører til helvetesild.
• Lā yunṣarūn (لا ينصرون): De vil ikke få hjelp eller beskyttelse mot straffen.

Tolkning av verset:

Vi gjorde Farao og hans folk til ledere og forbilder for ondskap og villfarelse. De ble eksempler som syndere og vantro etterlignet i deres fornektelse av sannheten og deres oppfordring til handlinger som fører til ilden. De inviterte mennesker til helvete gjennom sin vantro, sine løgner og sitt tyranni. På dommens dag vil de ikke få noen hjelper eller redningsmann som kan beskytte dem mot Guds straff. Tvert imot vil straffen bli forsterket for dem, fordi de ikke bare selv gikk vill, men også førte andre inn i villfarelse. De bærer byrden av sine egne synder, i tillegg til byrden av syndene til dem som fulgte dem i deres ondskap, uten at dette reduserer følgernes ansvar.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Å lede mennesker mot ondskap og villfarelse er en av de største syndene, og straffen for det er alvorlig både i denne verden og i det hinsidige.
2. Ingen ond leder kan unnslippe Guds rettferdighet; på dommens dag vil all makt og hjelp svikte dem.
3. Dette verset advarer oss mot å følge blindt etter dem som inviterer til synd og overtredelse, og minner oss om at vi må velge våre forbilder med omhu.
4. Det understreker viktigheten av å være et godt eksempel for andre, for den som leder til godt, får belønning for det, og den som leder til ondt, får synd for det.
5. Verset trøster de troende ved å forsikre dem om at ondskapens ledere til slutt vil tape, og at rettferdigheten vil seire.