Sure Al-Qasas — Vers 42

Ordforklaring:

• لَعْنَةً: Forbannelse, forakt og Guds nådes frastøtelse.
• الْمَقْبُوحِينَ: De som er gjort heslige og vansirede (med svarte ansikter og blå øyne på dommens dag), og som er fordrevet fra Guds barmhjertighet.

Tolkning av verset:

Etter at Allah nevnte skjebnen til Farao og hans folk – at de ble druknet i havet – forklarer Han her at Han i tillegg til denne straffen i det jordiske liv, lot dem følge med en forbannelse i denne verden. Dette betyr at de ble utsatt for vanære, forakt og Guds vrede, og deres rykte ble ødelagt blant menneskene. De ble nevnt med det verste omdømme gjennom historien, og ingen etterlater dem uten å fordømme dem. På dommens dag vil de i tillegg være blant dem som er gjort heslige og vansirede, med svarte ansikter og blå øyne, og de vil bli drevet bort fra Guds barmhjertighet. Dette er en dobbel straff: en i denne verden gjennom vanære og forbannelse, og en i det hinsidige gjennom vansiring og bortvisning fra nåde.

Lærdommer og visdom:

1. Allahs straff for de urettferdige er ikke begrenset til det hinsidige alene; Han kan også la dem oppleve vanære og ydmykelse i denne verden som et tegn på Hans vrede.
2. Forbannelsen over tyranner og undertrykkere er en realitet som følger dem gjennom historien, og den tjener som en advarsel for dem som følger i deres fotspor.
3. Dommens dag er en dag hvor sannheten blir åpenbar, og hvor de som undertrykte og var arrogante, vil bli stilt til ansvar på en måte som ingen kan forestille seg.
4. Dette verset oppmuntrer troende til å holde seg borte fra undertrykkelse og arroganse, og til å søke Guds nåde og tilgivelse, for den som vender seg bort fra Guds veiledning, vil møte en skjebne som er verre enn noe jordisk tap.
5. Det minner oss om at Guds rettferdighet er perfekt – ingen urett forblir ustraffet, og ingen godhet forblir ubønnhørt. Dette styrker troen på at Allah alltid er til stede og ser alt.