Sure Al-Imran — Vers 190

Ord- og uttrykksforklaringer:

• «Khalq» (skapelse): Å skape noe fra ingenting, uten noen tidligere modell eller eksempel.
• «Ikhtilāf al-layl wa an-nahār»: Vekslingen mellom natt og dag, og forskjellen mellom dem i lengde og korthet, samt deres gjensidige avløsning.
• «Āyāt»: Tegn, bevis og klare indikasjoner som peker på Skaperens makt og enhet.
• «Ūlī al-albāb»: Mennesker med sunn fornuft og rene, opplyste intellekter som reflekterer og trekker lærdom.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde gjør oss oppmerksomme på at i skapelsen av himlene og jorden – som ble skapt fra intet, uten noe tidligere forbilde – og i vekslingen mellom natt og dag, der de avløser hverandre og varierer i lengde og korthet, ligger det klare og tydelige tegn og bevis. Disse tegnene peker på Allahs fullkomne makt, store visdom og enestående skaperevne. De viser at Han alene er verdig til tilbedelse, og at ingen andre deler Hans herredømme. Disse tegnene er imidlertid bare til nytte for dem som har sunne intellekter og rene fornufter – de som reflekterer over skapelsen, trekker lærdom av den, og lar seg lede av dens budskap til å erkjenne Skaperen og underkaste seg Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset oppfordrer mennesket til å betrakte og reflektere over universets underverk, for dette fører til økt tro og nærhet til Allah.
• Skapelsen av himlene og jorden, og vekslingen mellom natt og dag, er levende bevis på Allahs eksistens, enhet og fullkomne makt – ingen tilfeldighet eller naturkrefter kan stå bak dette.
• Den sanne verdien av intellektet ligger i å bruke det til å betrakte skaperverket og trekke slutninger om Skaperen, ikke bare i verdslige anliggender.
• Islam oppmuntrer til vitenskapelig utforskning og undring over naturen, fordi dette styrker troen og gir dypere innsikt i Allahs storhet.
• Den som reflekterer over skapelsen, vil alltid finne nye tegn som bekrefter sannheten, og dette gjør troen levende og rotfestet i hjertet.