Sure Al-Imran — Vers 192

Ord og uttrykk i verset:

• «اخزیتَه» (du har gjort ham til skamme): betyr å ydmyke, fornedre og gjøre noen til latter i offentlighet.
• «الظالمین» (de urettferdige): de som har gjort urett mot seg selv ved å synde og være ulydige mot Allah.
• «أنصار» (hjelpere): de som kan redde eller forsvare noen mot noe.

Tolkning av verset:

De troende sier i sin bønn: «Vår Herre! Den som Du lar komme inn i Ilden (Helvete) – Du har visselig ydmyket og fornedret ham, og latt ham bli utsatt for skam og vanære. For den som lider denne skjebnen, finnes det ingen verre ydmykelse. Og de urettferdige som har gjort urett mot seg selv ved å synde, vil på Dommens dag ikke finne noen hjelpere eller beskyttere som kan redde dem fra Allahs straff eller avverge Hans straff fra dem.»

Lærdommer og formaninger fra verset:

• Verset viser den dype ydmykheten og underkastelsen som de troende har overfor Allah, og deres bevissthet om at all makt og kontroll ligger i Hans hender alene.
• Det understreker alvoret i å havne i Helvete – en skjebne som innebærer den største skam og fornedrelse, og som ingen kan redde en fra.
• Verset oppfordrer den troende til å vende seg til Allah i bønn og be om beskyttelse mot Ilden, slik de fromme gjorde.
• Det advarer mot urettferdighet og synd, for den som er urettferdig mot seg selv vil stå alene på Dommens dag uten noen som kan hjelpe eller støtte ham.
• Verset gir håp og trøst til de troende, for det viser at Allahs rettferdighet er fullkommen – ingen urettferdighet vil forbli ustraffet, og ingen god handling vil være forgjeves.