Sure Saba — Vers 50

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• ضَلَلْتُ – å gå bort fra sannheten, å fare vill.
• أَضِلُّ عَلَىٰ نَفْسِي – min villfarelse er kun til skade for meg selv.
• اهْتَدَيْتُ – å finne rettledning, å følge den rette vei.
• يُوحِي إِلَيَّ رَبِّي – det som Herren åpenbarer for meg (av Koranen og visdom).
• سَمِيعٌ قَرِيبٌ – Han som hører alt og er nær (i sin kunnskap og bønnhørelse).

Tolkning av verset:

Si, o Budbringer, til disse avgudsdyrkerne som beskylder deg for løgn: Hvis jeg noen gang skulle fare vill fra sannheten i det jeg formidler til dere, så er skaden av min villfarelse kun begrenset til meg selv, og ingen skade fra den vil ramme dere. Og hvis jeg er rettledet og følger den rette vei, så er det utelukkende på grunn av det min Herre åpenbarer for meg av Koranen og visdom – det er Hans gave og nåde, og ingen andre har fortjeneste i dette. Sannelig, min Herre er Den som hører alle ord, intet er skjult for Ham, og Han er nær – intet er for fjernt for Ham, og Han svarer den som kaller på Ham og ber Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss en viktig sannhet: at en sann budbringer er uselvisk i sin forkynnelse – han søker ikke egen vinning, og hvis han tar feil, er skaden kun på ham selv, mens hans rettledning er en ren gave fra Gud. Det viser også at all rettledning og all godhet kommer fra Gud alene, og at ingen fortjeneste tilskrives andre enn Ham. Videre minner det oss om at Gud er nær oss – Han hører våre bønner og kjenner våre innerste tanker, så vi bør alltid vende oss til Ham med ydmykhet og tillit. Dette styrker troen og får hjertet til å føle trygghet, for vi vet at vi aldri er alene – vår Herre er alltid til stede og lytter til oss.