Sure Fatir — Vers 43

Forklaring av vanskelige ord:

• Istikbāran: hovmod og arroganse.
• Makr as-sayyi': den onde planen eller det onde bedrageriet.
• Lā yaḥīqu: omringer ikke, eller rammer ikke.
• Sunna(t) al-awwalīn: Guds faste og uforanderlige måte å behandle de tidligere folkene på, som ble ødelagt for sin ondskap.
• Tabdīlan: en forandring eller erstatning.
• Taḥwīlan: en omgjøring eller flytting.

Tolkning av verset:

Disse menneskenes ed og løfter var ikke oppriktige eller rettet mot sannheten, men de var preget av hovmod på jorden og et ønske om å bedra andre med onde planer. Deres hensikt var å undertrykke sannheten og føre folk vill. Men konsekvensen av det onde bedrageriet rammer ingen andre enn dem selv som utfører det – det vil si at straffen for ondskap og svik vender tilbake til dem som står bak det. Disse hovmodige og svikefulle menneskene venter dermed ikke på noe annet enn Guds faste og historiske måte å straffe de tidligere folkene på, som også var hovmodige og svikefulle, og som ble utslettet. Du vil aldri finne at Guds måte å straffe de onde på kan endres eller erstattes, og du vil heller ikke finne at den kan omgjøres eller flyttes fra dem som fortjener den til andre. Guds lover er faste og uforanderlige, og ingen kan unnslippe dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Hovmod og ondskap fører alltid til ødeleggelse, og ingen onde planer kan skjule seg for Guds rettferdighet.
• Guds lover i skapelsen og i historien er faste og uforanderlige – dette viser at ingen kan lure seg unna konsekvensene av sine handlinger.
• Verset oppfordrer mennesker til å være ydmyke og oppriktige, og advarer mot å følge i fotsporene til de tidligere folkene som ble straffet for sin arroganse.
• Det gir håp til de troende om at rettferdigheten alltid vil seire, og at ondskapens planer til slutt vil falle tilbake på dem som planlegger dem.