Sure Az-Zumar — Vers 56

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• «Yā ḥasratā»: Et uttrykk for dyp anger og sorg; betyr «Å, min fortvilelse og anger!»
• «Farraṭtu»: Jeg forsømte, unnlot, eller var uaktsom.
• «Fī janbillāh»: I Guds sak, det vil si i lydighet mot Gud og i å oppfylle Hans rettigheter.
• «As-sākhirīn»: De som håner og spotter, de som latterliggjør Guds religion og Hans tegn.

Tolkning av verset:

Dette verset er en formaning til menneskene om å vende seg til Gud i anger og lydighet, slik at ingen sjel på Dommens dag skal si i dyp fortvilelse: «Å, min anger og sorg over det jeg forsømte i Guds sak!» Det vil si: Å, hvor jeg angrer på at jeg ikke utførte det Gud påla meg, og at jeg ikke tok Hans rettigheter på alvor. Sjelen vil også innrømme: «Jeg var blant dem som hånet og spottet Guds religion, Hans bok og Hans sendebud, og som latterliggjorde de troende.» Dette er en sannhet som vil bli åpenbar for den angrende sjelen på Dommens dag, når angeren ikke lenger vil nytte, og unnskyldninger ikke vil bli akseptert.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser hvor viktig det er å handle i tide og ikke utsette lydighet mot Gud, for angeren på Dommens dag vil ikke være til nytte.
• Det advarer sterkt mot å håne og spotte religionen eller de troende, da dette er en alvorlig synd som fører til fortapelse.
• Verset oppmuntrer den troende til å ta Guds rettigheter på alvor og til å utnytte livet i lydighet og gode gjerninger, slik at man unngår den bitre angeren.
• Det minner oss om Guds nåde, ved at Han advarer oss allerede i dette livet, slik at vi kan rette opp våre feil før det er for sent.