Sure Az-Zumar — Vers 57

Ord som trenger forklaring:

• هداني: veiledet meg, gitt meg rettledning og suksess til å følge sannheten.
• المتقين: de gudfryktige, de som beskytter seg mot synd og ulydighet mot Allah ved å følge Hans påbud og avstå fra Hans forbud.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en av unnskyldningene som syndere vil komme med på Dommens dag, når de ser straffen og angrer. De vil si: "Hadde Allah bare veiledet meg, ville jeg vært blant de gudfryktige." Dette er en form for bortforklaring og påberopelse av skjebnen (qadar) som unnskyldning for deres syndige handlinger. Meningen er: "Hadde Allah gitt meg suksess og rettledning gjennom Sin nåde, ville jeg ha utført Hans påbud og avstått fra Hans forbud, og dermed vært blant de gudfryktige." Men dette er en tom unnskyldning, fordi Allah har allerede sendt ned klare bevis, sendebud og åpenbaringer som viser veien til sannheten. Menneskene har fått fri vilje og fornuft til å velge mellom rett og galt. Unnskyldningen om skjebnen er ikke gyldig, fordi de selv valgte å følge sine lyster og avvise sannheten, selv etter at den var kommet til dem.

Lærdommer og formaninger fra verset:

• Verset advarer oss mot å bruke skjebnen som unnskyldning for våre synder. Allah har gitt oss fri vilje og klare bevis, og vi vil bli holdt ansvarlige for våre valg.
• Det viser viktigheten av å ta imot Allahs veiledning når den kommer, og ikke utsette eller avvise den, for angren på Dommens dag vil ikke hjelpe.
• Verset oppfordrer oss til å handle nå, i dette livet, og ikke vente til det er for sent. Vi må strebe etter å bli blant de gudfryktige ved å følge Allahs vei og Hans profets lære.
• Det minner oss om Allahs rettferdighet – Han pålegger ingen å gjøre noe de ikke er i stand til, og Han sender alltid veiledning før Han holder noen ansvarlig.