Sure Az-Zumar — Vers 59

Forklaring av enkeltord:

• بَلَىٰ: Ja, absolutt – et bekreftende svar som avviser den foregående benektelsen.
• آيَاتِي: Mine tegn og bevis – dette refererer til Koranens vers og de klare bevisene som ble sendt med profetene.
• اسْتَكْبَرْتَ: Du var hovmodig og arrogant – du nektet å bøye deg for sannheten i arroganse.
• الْكَافِرِينَ: De som benekter sannheten og skjuler den.

Tolkning av verset:

Dette verset er Guds svar til dem som på Dommens dag vil si: "Hadde Gud veiledet meg, ville jeg vært blant de gudfryktige." Gud avviser denne unnskyldningen og sier: "Jo, absolutt – Mine tegn og klare bevis kom faktisk til deg i ditt jordiske liv. Du fikk tilsendt Koranen og profetenes budskap, men du fornektet disse tegnene, du var for hovmodig til å akseptere dem og følge dem, og du var blant dem som benektet sannheten om Gud, Hans tegn og Hans sendebud." Dermed blir unnskyldningen deres avvist, og det blir klart at de ikke var uvitende, men bevisste motstandere av sannheten som valgte bort veiledningen av egen fri vilje.

Lærdommer og innsikter:

• Ingen kan unnskylde seg på Dommens dag med at de ikke fikk veiledning – Gud sender alltid klare tegn og bevis til menneskene.
• Hovmod og arroganse er en av de største hindringene for å ta imot sannheten, og det var nettopp dette som førte til Satans fall.
• Den som fornekter sannheten etter at den er kommet til dem, har ingen unnskyldning – valget om å følge eller avvise veiledningen ligger hos mennesket selv.
• Verset lærer oss å ydmyke oss for sannheten og ikke la stolthet hindre oss i å følge Guds veiledning, for den som ydmyker seg for Gud, vil bli opphøyet.