Sure An-Nisa — Vers 149

Ord- og uttrykksforklaringer:

• تُبْدُوا: Dere viser fram, gjør synlig.
• خَيْرًا: Godhet, en god handling eller et godt ord.
• تُخْفُوهُ: Dere skjuler det, holder det hemmelig.
• تَعْفُوا: Dere tilgir, gir avkall på gjengjeldelse.
• سُوءٍ: Ondskap, skade eller urett som er blitt påført en.
• عَفُوًّا: Den som er tilgivende, den som ofte tilgir.
• قَدِيرًا: Den allmektige, den som har full makt over alt.

Tolkning av verset:

Allah den opphøyde oppfordrer sine tjenere til å gjøre godt, enten de gjør det åpent eller i det skjulte – begge deler er godt og belønnes av Allah. Videre sier Han at hvis noen blir utsatt for ondskap eller urett, har de to valg: enten å forsvare seg og kreve sin rett, eller å tilgi og vise overbærenhet. Å tilgi er imidlertid det beste og mest fortjenstfulle, fordi Allah selv er tilgivende og allmektig. Han har makt til å straffe dem som gjør urett, men Han velger likevel å tilgi dem som vender seg til Ham i anger. Derfor bør den troende etterligne denne guddommelige egenskapen og tilgi andre, i håp om at Allah også vil tilgi ham. Verset understreker at tilgivelse ikke er et tegn på svakhet, men snarere en styrke og en høy moralsk egenskap, spesielt når man faktisk har makt til å ta igjen.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allah elsker det gode, enten det gjøres åpent eller i hemmelighet, og begge deler har sin belønning.
2. Tilgivelse er en av Allahs vakre egenskaper, og Han oppfordrer sine tjenere til å tilegne seg denne egenskapen.
3. Den som tilgir andre, viser styrke og høy moral, ikke svakhet – og Allah vil belønne ham for det.
4. Verset lærer oss at vi bør være raske til å tilgi dem som gjør oss urett, slik at vi selv kan oppnå Allahs tilgivelse.
5. Allahs makt kombinert med Hans tilgivelse viser at sann storhet ligger i å kunne straffe, men likevel velge å tilgi.