Sure Fussilat — Vers 49

Forklaring av vanskelige ord:

• لَا يَسْأَمُ: blir ikke lei, blir ikke trett.
• دُعَاءِ الْخَيْرِ: å be om det gode, som rikdom, helse og barn.
• مَسَّهُ الشَّرُّ: rammes av ondskap, som fattigdom, sykdom eller motgang.
• يَئُوسٌ: svært fortvilet, mister håpet.
• قَنُوطٌ: fullstendig håpløs, gir opp all tro på Guds nåde.

Tolkning av verset:

Mennesket blir aldri lei av å be til sin Herre om det gode i denne verden – han ber stadig om rikdom, helse, barn og andre goder, og han fortsetter uten stans. Men når han blir rammet av motgang, som fattigdom eller sykdom, mister han håpet og blir fortvilet. Han gir opp all forventning om Guds nåde og barmhjertighet, og han tviler på at Herren vil fjerne vanskelighetene fra ham. Dette verset beskriver menneskets svakhet: han er grådig etter goder, men mister raskt håpet når prøvelser kommer. Dette gjelder særlig den som ikke tror, for den troende vet at Guds nåde er nær, og at motgang kan være en prøve som fører til belønning.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mennesket bør være like ivrig etter å be i motgang som i medgang – og ikke bare huske Gud når han trenger noe.
• Troen lærer oss å ha tålmodighet og håp i vanskelige tider, for Guds barmhjertighet er større enn våre problemer.
• Å miste håpet til Guds nåde er en stor synd, for den viser dårlig tillit til Allahs visdom og omsorg.
• Verset oppfordrer oss til å styrke vår tilknytning til Allah både i gode og onde dager, og å huske at denne verden er en prøve, ikke et mål i seg selv.
• Islam lærer oss at motgang er en mulighet til å nærme seg Gud gjennom bønn og tålmodighet, og at etter vanskeligheter kommer lettelse.