Sure Fussilat — Vers 48

Ord som trenger forklaring:

• "Ḍalla" (ضَلَّ): Her betyr det å forsvinne, bli borte eller ikke lenger være til stede.
• "Yadʿūn" (يَدْعُونَ): Å kalle på, påkalle eller tilbe.
• "Maḥīṣ" (مَحِيص): Et sted å flykte til, en unnslipningsvei eller et tilfluktssted.

Tolkning av verset:

På Dommens dag vil de avgudene og de falske gudene som de vantro tilba i sitt jordiske liv, forsvinne og bli borte fra dem. Disse avgudene vil ikke kunne hjelpe dem eller gå i forbønn for dem, slik de hadde håpet. De vil innse at de er fullstendig forlatt, og at de ikke har noen som helst unnslipningsvei fra Allahs straff. De vil bli overbevist om at det ikke finnes noe sted å flykte til, og ingen måte å unnslippe Guds rettferdige straff på. Dette øyeblikket vil være fylt med dyp fortvilelse og anger, men angren vil ikke lenger være til nytte.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Avgudenes hjelpeløshet: Dette verset viser tydelig at alle de som tilbes i stedet for Allah, enten de er steiner, trær, mennesker eller andre skapninger, er fullstendig maktesløse og ute av stand til å hjelpe sine tilbedere i det øyeblikket de trenger dem mest.
2. Viktigheten av å vende seg til Allah alene: Verset minner oss om at vi må rette vår tilbedelse og våre bønner kun til Allah, fordi Han alene er i stand til å hjelpe oss i denne verden og i det hinsidige.
3. Alvoret i Dommens dag: Verset vekker oss til bevissthet om at Dommens dag er en realitet, og at vi må forberede oss til den ved å gjøre gode gjerninger og følge Allahs veiledning.
4. Angerens betydning i denne verden: Vi må utnytte muligheten vi har i dette livet til å angre og vende tilbake til Allah, før det blir for sent og angren ikke lenger vil ha noen verdi.