Sure Fussilat — Vers 50

Forklaring av vanskelige ord:

• أَذَقْنَاهُ: Vi lot ham smake / Vi ga ham.
• رَحْمَةً: Nåde, godhet, velstand og helse.
• ضَرَّاءَ: Motgang, lidelse, sykdom eller fattigdom.
• لَيَقُولَنَّ: Han vil helt sikkert si.
• الْحُسْنَى: Det beste, det vil si Paradiset (Jannah).
• عَذَابٍ غَلِيظٍ: En streng, hard og smertefull straff.

Tolkning av verset:

Når Vi gir mennesket en prøvelse med motgang og lidelse, og deretter lar ham smake på Vår nåde – som helse, rikdom og trygghet – etter at han har opplevd vanskeligheter, da glemmer han all den lidelsen han gjennomgikk. Han blir hovmodig og utakknemlig, og sier: "Dette har jeg fått fordi jeg fortjener det, og det er min rett." Han benekter oppstandelsens time og sier: "Jeg tror ikke at Dommedag vil komme." Og hvis han skulle innrømme at den kommer, sier han spottende: "Selv om jeg skulle vende tilbake til min Herre, vil jeg få det beste hos Ham" – nemlig Paradiset, fordi han mener han fortjener det på grunn av sin posisjon og sine gjerninger i verden.

Dette er en alvorlig villfarelse og en stor løgn. Derfor sier Allah: Vi vil helt sikkert fortelle de vantro om alt de har gjort av onde handlinger og synd, og Vi vil la dem smake på en streng og smertefull straff i det hinsidige. Ingen av deres gjerninger vil bli skjult for oss, og de vil få den fulle konsekvensen av sitt hovmod og sin fornektelse.

Lærdommer og formaninger:

1. Mennesket må ikke la seg forblinde av velstand og rikdom, for det er en prøve fra Allah, ikke et bevis på at man er bedre enn andre.
2. Troen på Dommedag og oppreisning er grunnlaget for et rettferdig liv; den som benekter den, mister all mening med livet og ansvarlighet.
3. Allah er fullt klar over alt vi gjør, og ingen handling – verken god eller ond – vil forbli ubesvart. Dette oppmuntrer den troende til å alltid handle rettferdig og ydmykt.
4. Den som er ydmyk og takknemlig i medgang og tålmodig i motgang, vil oppnå Allahs tilfredshet og belønning, mens den hovmodige vil angre på Dommedag.
5. Dette verset lærer oss at Allahs nåde er en gave, ikke en selvfølge – og at vi alltid bør takke Ham, både i medgang og motgang.