Sure Qaf — Vers 14

Forklaring av enkeltord:

• الأَيْكَةِ: Et tett skogområde med mange trær. Dette refererer til folket til profeten Shu'ayb (fred være med ham), som bodde i et område med tett vegetasjon.
• تُبَّعٍ: En rettferdig konge fra Jemen (Tubba' al-Himyari), hvis folk ble advart, men de fleste av dem fornektet budskapet.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde nevner her ytterligere to folk som fornektet sannheten før Quraysh-folket: "Ashab al-Aykah" – folket til profeten Shu'ayb (fred være med ham), som var kjent for sin svindel i handel og sin vantro, og "Qawm Tubba'" – folket til kong Tubba' fra Jemen, en mann som selv var rettferdig og trodde, men hans folk fornektet profetene som ble sendt til dem. Alle disse folkene – sammen med de som ble nevnt i de foregående versene (Noahs folk, brønnfolket, Thamud, Ad, Farao, Lots brødre) – fornektet sine respektive profeter. Derfor ble Allahs trussel om straff oppfylt mot dem, og Hans vrede rammet dem som en rettferdig konsekvens av deres fornektelse og stahet. Dette verset tjener som en advarsel til Quraysh-folket om at de vil møte samme skjebne hvis de fortsetter i sin fornektelse, og det trøster profeten Muhammad (fred være med ham) ved å vise at fornektelse ikke er noe nytt – mange tidligere folk gjorde det samme, og Allahs straff rammet dem alle.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs straff er uunngåelig for dem som fornekter Hans budbringere, uansett hvor mektige eller tallrike de måtte være.
2. Historien gjentar seg – de som følger i fotsporene til tidligere vantro folk, vil møte samme skjebne.
3. En persons rettferdighet redder ikke hans folk fra straff hvis de selv velger vantro – som Tubba', som var troende, men hans folk ble straffet for sin fornektelse.
4. Dette verset gir trøst til de troende og styrker deres tålmodighet, fordi det viser at sannheten til slutt seirer, og at fornektelse aldri varer evig.
5. Det minner oss om viktigheten av å ta lærdom av historien og ikke gjenta de samme feilene som tidligere generasjoner.