Sure An-Najm — Vers 16

Ord og uttrykk i verset:

• يَغْشَى: dekker over, omslutter.
• السِّدْرَةَ: Sídrat al-Muntahā – et tre (lotustre) i den syvende himmel, som markerer grensen for det skapte.
• مَا يَغْشَى: noe ubeskrivelig stort og mektig som omslutter treet – nøyaktig hva det er, er kun kjent for Allah.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver et øyeblikk under profeten Muhammeds himmelferd (al-Mi‘rāj), da han så engelen Jibril i sin opprinnelige skikkelse ved Sídrat al-Muntahā – et tre i den syvende himmel. Alt som stiger opp fra jorden, og alt som sendes ned ovenfra, ender ved dette treet. I det øyeblikket dekket treet noe ufattelig stort og mektig fra Allahs orden – en herlighet og prakt som ingen skapning kan fatte eller beskrive. Allah valgte bevisst å ikke forklare nærmere hva dette var, for å understreke hvor majestetisk og ufattelig dette øyeblikket var. Profeten var vitne til dette med full ro og stabilitet – blikket hans vek ikke av verken til høyre eller venstre, og han overskred ikke det han fikk tillatelse til å se. Dette var blant de største tegnene på Allahs makt og storhet som profeten fikk se den natten.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at Allahs skaperverk inneholder underverk som overgår menneskets fatteevne – og at troen på det usynlige er en sentral del av islam.
• Det viser profeten Muhammeds ærlighet og pålitelighet: Han formidlet nøyaktig det han så, uten å overdrive eller legge til.
• Verset styrker den troendes ydmykhet – foran Allahs storhet er all menneskelig kunnskap begrenset.
• Det inspirerer oss til å lengte etter Paradiset (Jannah al-Ma’wā), som ligger ved dette treet, og til å arbeide for å oppnå Allahs nåde og tilgivelse.
• Hendelsen bekrefter sannheten av profetens budskap og styrker troen på det hinsidige, noe som gir den troende håp og trygghet i hjertet.