Sure Al-Mujadila — Vers 17

Ord- og uttrykksforklaringer:

• لن تُغْنِيَ – vil på ingen måte kunne avverge eller hjelpe.
• مِنَ اللهِ شَيْئًا – overfor Allahs straff, ingenting av Hans avgjørelse.
• أَصْحَابُ النَّارِ – folkene til Ilden, de som er knyttet til den og oppholder seg i den.
• خَالِدُونَ – evigvarende, uten opphør.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde gjør det klart at verken rikdommene eller barna til disse hyklerne – og alle som følger deres vei – vil kunne hjelpe dem det minste overfor Allahs straff. Ingen formue, uansett hvor stor den er, og ingen barn, uansett hvor mange de er, vil kunne avverge eller redusere Guds straff når den kommer. Disse menneskene er ildens folk, de som er uløselig knyttet til den, og de skal forbli i den for alltid – uten noen utvei og uten noen ende på straffen. Dette er en sannhet som gjelder enhver som vender seg bort fra Allahs religion, enten gjennom ord eller handlinger, og som tror at verdslige goder kan redde dem fra konsekvensene av deres valg.

Lærdommer og innsikter:

• Verdslige eiendeler og familieforhold har ingen verdi i seg selv på dommens dag; det som teller er tro og rettskaffenhet.
• Ingen mengde rikdom eller makt kan beskytte et menneske mot Allahs rettferdige straff.
• Troen på at materielle goder kan redde en fra Guds vrede er en selvbedragersk illusjon som fører til fortapelse.
• Evigheten i ilden er en alvorlig realitet som bør få enhver til å revurdere sine prioriteringer i livet.
• Den sanne suksessen ligger i å søke Allahs tilfredshet, ikke i å samle på verdslige ting som uansett vil forsvinne.