Sure Al-An'am — Vers 8

Forklaring av vanskelige ord:

• Malak: Engel.
• Lawlā: Hvorfor ikke / hvorfor ble det ikke.
• Quḍiya al-amr: Saken ville blitt avgjort, det vil si at straffen ville ha kommet.
• Lā yunẓarūn: De ville ikke fått utsettelse eller henstand.

Tolkning av verset:

De vantro som fornektet sannheten, sa: "Hvorfor ble det ikke sendt ned en engel til Muhammed fra himmelen, som kunne vitne om at han er en sendebud og bekreftet hans budskap, slik at vi kunne tro på ham?" Dette var et tegn på deres stahet og bortforklaring, for de ba ikke om dette for å søke sannheten, men for å motsette seg.

Allah – den Opphøyde – svarte på deres krav ved å si: Hvis Vi hadde sendt ned en engel slik de ba om, og de fortsatt ikke hadde trodd, så ville saken ha blitt avgjort med ødeleggelse og utslettelse over dem, i tråd med Guds etablerte praksis med tidligere folk som krevde mirakler og deretter fornektet dem. De ville ikke fått noen utsettelse, ikke engang et øyeblikk, til å angre eller vende tilbake, for deres skjebne ville ha vært beseglet med øyeblikkelig straff.

Dette betyr at deres krav om en engel faktisk var et krav om deres egen ødeleggelse, for de hadde allerede vist sin fornektelse og stahet, og deres hjerter var forherdet mot sannheten.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds visdom i å sende sendebud fra menneskene selv, og ikke engler, er en nåde for menneskeheten, for engler ville ikke ha vært i stand til å være et forbilde i menneskelig livsførsel, og mennesker ville ikke ha klart å møte dem direkte.
2. Å kreve tegn og mirakler på en sta og utfordrende måte er ikke et tegn på oppriktighet, men heller en årsak til ødeleggelse, som det skjedde med tidligere folk.
3. Guds barmhjertighet med denne ummaen (menigheten) er stor, for Han utsatte straffen og ga dem tid til å angre og vende tilbake til Ham.
4. Verset viser at tro ikke kommer gjennom tvang eller mirakler alene, men gjennom hjertets oppriktighet og vilje til å følge sannheten.