Sure Al-Qiyama — Vers 26

Ord og uttrykk i verset:

• Kallā (كَلَّا): Et advarende og irettesettende uttrykk som betyr «Nei, sannelig» eller «Absolutt ikke» – det avviser de vantroendes forestillinger om at det ikke finnes noe liv etter døden.
• Balaghat (بَلَغَتْ): Når den når fram til eller kommer til.
• Tarāqī (التَّرَاقِي): Flertall av *tarquwa* – kragebeina, det vil si de øverste knoklene i brystet, nær halsen og skuldrene, der sjelen stiger opp når døden nærmer seg.

Tolkning av verset:

Dette verset avviser de vantroendes innbilning om at de kan unnslippe Guds straff og at døden er slutten på alt. Sannheten er at når sjelen til et menneske når opp til kragebeina – det vil si i det aller siste øyeblikket av livet, når døden er uunngåelig og man ikke lenger kan redde seg – da vil man erfare dødens alvor og virkelighet. Dette er et øyeblikk hvor all stolthet og arroganse forsvinner, og mennesket står hjelpeløst overfor det som venter. Verset minner om at døden er en uunngåelig realitet som ingen kan flykte fra, og at det som kommer etter døden – oppstandelsen og dommen – er like sikkert som døden selv.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Døden er en uunngåelig sannhet som rammer alle, uansett makt eller rikdom, og ingen kan unnslippe den når dens øyeblikk kommer.
• Mennesket bør forberede seg på det som kommer etter døden, for livet i denne verden er kort og forgjengelig.
• Verset vekker ettertanke og oppfordrer til å vende tilbake til Gud i oppriktighet før døden overrasker oss, og til å leve et liv i lydighet mot Ham – for den som forbereder seg godt, vil møte døden med trygghet og håp om Guds nåde.
• Troen på livet etter døden gir mening til livet og ansvarlighet, og den trøster den troende med at rettferdigheten vil skje fyldest på Dommens dag.