Sure Al-Mursalat — Vers 26

Ord- og uttrykksforklaringer:

• أَحْيَاءً: levende skapninger som ferdes på jordens overflate.
• أَمْوَاتًا: døde som begraves i jordens indre.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde minner oss om en av Sine store velsignelser: Han har gjort jorden til et sted som rommer både de levende og de døde. De levende bor på dens overflate, bygger på den og lever av dens goder, mens de døde begraves i dens indre. Jorden bærer de levende på sin rygg og skjuler de døde i sitt indre. Dette er en del av Allahs fullkomne ordning og omsorg for menneskeheten – Han har gjort jorden til et egnet hvilested for både liv og død, slik at den ene generasjonen etterfølger den andre.

Lærdommer og formaninger:

• Verset viser Allahs makt og visdom i hvordan Han har innrettet jorden for menneskenes behov, både i livet og etter døden.
• Det minner oss om at livet på jorden er midlertidig, og at døden er en uunngåelig realitet som alle vil møte – dette bør få oss til å forberede oss for det som kommer etter døden.
• Det vekker takknemlighet i hjertet for Allahs omsorg, som har gjort jorden til et trygt sted for oss både i livet og i graven.
• Verset oppmuntrer til å reflektere over skapelsen og innse at den som har makt til å ordne alt dette, også har makt til å gjenopplive de døde på oppstandelsens dag.