Sure An-Naba — Vers 40

Forklaring av enkeltord:

• Anzarnākum: Vi advarte dere.
• ʿAdhāban qarīban: En straff som er nær – alt som kommer, er nært.
• Mā qaddamat yadāhu: Det som hendene har sendt i forveien, det vil si gjerningene man har utført.
• Yā laytanī kuntu turāban: Å, var jeg bare støv!

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde sier: Sannelig, Vi har advart dere, mennesker, om en straff som er nær – nemlig straffen på Dommens dag. Alt som skal komme, er nært forestående. Den dagen skal hvert menneske se nøyaktig hva det har sendt i forveien av gode og onde gjerninger i sitt jordiske liv. Da vil den vantro, på grunn av redselen og fortvilelsen over det han ser av sine synder og den forestående straffen, si: "Å, var jeg bare støv!" – det vil si: Han ønsker at han hadde vært støv som ikke ble skapt og ikke ville bli holdt ansvarlig, slik at han slapp denne forferdelige regnskapsdagen og straffen. Dette er et uttrykk for den ytterste anger og fortvilelse, når ingen anger lenger kan hjelpe.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs advarsel er en stor nåde, for den gir mennesket mulighet til å angre og forberede seg før det er for sent.
2. På Dommens dag vil alle handlinger – store som små – bli vist fram, og ingen vil kunne benekte det de selv har gjort.
3. Den vantros ønske om å være støv viser hvor alvorlig straffen er, og hvor viktig det er å søke Allahs tilgivelse og følge Hans veiledning i denne verden.
4. Verset oppfordrer oss til å bruke livet i lydighet mot Allah og til å gjøre gode gjerninger, slik at vi ikke skal angre på Dommens dag.
5. Det minner oss om at denne verden er forgjengelig, og at det evige livet er det som virkelig betyr noe – derfor bør vi prioritere det som fører til frelse.