Sure At-Tawba — Vers 120

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• Ẓamaʾ: tørst.
• Naṣab: tretthet og utmattelse.
• Makhmaṣa: sult og hungersnød.
• Yaqiẓ al-kuffār: noe som gjør de vantro sinte og opprørte.
• Nayl: å oppnå noe fra fienden, som drap, fangenskap, nederlag eller krigsbytte.

Tolkning av verset:

Det er ikke riktig eller passende for folkene i Medina og for beduinene som bor rundt dem, å bli værende igjen hjemme og ikke dra ut sammen med Allahs sendebud (fred og velsignelser være med ham) når han drar ut for å kjempe. De skal heller ikke foretrekke sitt eget velvære og trygghet fremfor å dele hans strev og lidelser. Årsaken til denne oppfordringen er at de ikke rammes av tørst, tretthet eller sult i Allahs vei, og de setter ikke sine føtter på et sted som gjør de vantro sinte, og de oppnår heller ikke noe fra fienden – enten det er drap, fangenskap, nederlag eller seier – uten at Allah skriver ned for dem en god gjerning på grunn av det. Allah lar ikke belønningen for dem som gjør godt gå tapt, men Han gir dem deres fulle belønning og mer til.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troende må prioritere å støtte Allahs sendebud og hans sak fremfor egen komfort og bekvemmelighet.
2. Allah verdsetter de små og store anstrengelsene i Hans vei, selv de som kan virke ubetydelige, og belønner dem rikelig.
3. Ingen handling som gjøres oppriktig for Allahs skyld – selv ikke en enkel fotspor eller et øyeblikks slit – er bortkastet hos Allah.
4. Dette verset oppmuntrer muslimer til å delta i jihad og til å ofre seg for religionens sak, med løfte om stor belønning fra Allah, som aldri svikter sine ærlige tjenere.