Sure At-Tawba — Vers 121

Forklaring av enkeltord:

• Nafaqah (نفقة): utgift eller pengebruk.
• Saghīrah (صغيرة): liten, ubetydelig.
• Kabīrah (كبيرة): stor, betydelig.
• Yaqṭaʿūna wādiyan (يقطعون واديًا): å krysse eller reise gjennom en dal.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver de troendes oppriktighet og deres fulle engasjement i Guds vei. Det forteller oss at uansett hvor liten eller stor en utgift de måtte ha – enten det er en liten sum eller en stor formue – og uansett hvilken dal eller strekning de krysser under sin reise sammen med Guds sendebud (fred og velsignelser være med ham) i jihad, så blir alt nedskrevet for dem. Ingenting av det de gjør eller ofrer går tapt hos Gud. Tvert imot, Gud belønner dem for hver eneste handling, og på dommens dag vil Han gi dem den beste belønning for det de har utført – Han vil lønne dem for de beste av deres gjerninger, og til og med de små handlingene vil bli regnet med og belønnet på beste måte.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at ingen handling er for liten til å bli sett av Gud, og ingen ofring er forgjeves. Det oppmuntrer oss til å gi av det vi har – enten det er lite eller mye – og til å være tålmodige og utholdende i innsatsen for det gode. Det minner oss også om at Gud er Rettferdig og Generøs; Han multipliserer belønningen for våre gjerninger og gir oss det beste på grunn av Hans uendelige nåde. Dette skaper håp og glede i hjertene til de troende, og det styrker kjærligheten til å gjøre godt og til å ofre for andres beste, vel vitende om at ingenting er bortkastet hos Gud.