Sure Al-Kahf — Vers 4

Ord som trenger forklaring:

• «اتَّخَذَ»: betyr å ta eller anta noe, her i betydningen å tillegge eller påstå.
• «وَلَدًا»: barn eller sønn.

Tolkning av verset:

Dette verset fortsetter å beskrive formålet med å sende ned Koranen og advarselen i den. Gud advarer dem som har kommet med en alvorlig og utilgivelig påstand: at Han har tatt seg et barn. Denne påstanden kom fra flere grupper: jødene som sa at Ezra (Uzayr) var Guds sønn, de kristne som sa at Jesus (Isa) var Guds sønn, og noen av araberne som hevdet at englene var Guds døtre. Verset gjør det klart at denne påstanden er en stor løgn og en alvorlig krenkelse av Guds majestet og fullkommenhet. Gud er opphøyet over å ha noen form for avkom, for Han er Den Ene, Den Evige, som ikke er avlet og ikke avler. Advarselen er derfor rettet direkte mot dem som hevder dette, for å få dem til å vende om fra sin villfarelse før straffen rammer dem.

Lærdommer og budskap:

1. Verset lærer oss å beskytte troen på Guds enhet (tawhid) og holde den ren fra enhver form for avgudsdyrkelse eller feilaktige forestillinger om Gud.
2. Det viser Guds rettferdighet og barmhjertighet: Han advarer før Han straffer, slik at menneskene får mulighet til å angre og vende tilbake til sannheten.
3. Det minner oss om Guds fullkommenhet og opphøyethet over alle menneskelige begrensninger, og at vi må kjenne Ham slik Han har beskrevet seg selv i Koranen og gjennom profeten Muhammeds lære.
4. Verset styrker kjærligheten til Gud, fordi det viser at Han er Den Ene som fortjener all tilbedelse, uten noen partner eller likemann, og at Islam er den rene religionen som opphøyer Gud på den måten Han fortjener.