Sure Maryam — Vers 42

Ord- og uttrykksforklaringer:

• يَا أَبَتِ: «Min kjære far» – en kjærlig og ærbødig tiltaleform.
• لِمَ: «Hvorfor» – et spørsmål som uttrykker undring og formaning.
• لَا يُغْنِي عَنكَ شَيْئًا: «Kan ikke avverge noe fra deg» – det vil si, kan verken beskytte deg mot skade eller skaffe deg noe gode.

Tolkning av verset:

Dette verset forteller oss om profeten Ibrahims (fred være med ham) samtale med sin far, Āzar. Ibrahim sa til sin far, med en myk og respektfull tone: «Min kjære far, hvorfor tilber du noe som ikke kan høre deg når du ber, ikke kan se deg når du tilber det, og som verken kan beskytte deg mot noe ondt eller skaffe deg noe gode?» Han påpekte at disse avgudene er hjelpeløse og ute av stand til å gjøre noe som helst for dem som tilber dem. De kan ikke høre bønnene, ikke se handlingene, og de kan ikke avverge noen skade eller bringe noen nytte. Ibrahim stilte dette spørsmålet for å få sin far til å tenke og innse hvor meningsløst det er å tilbe slike skapninger, og for å lede ham mot sannheten – å tilbe Allah alene, som hører, ser og har makt over alle ting.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Vi må alltid bruke en vennlig og respektfull tone når vi formaner andre, selv når vi kritiserer deres tro eller handlinger – slik Ibrahim gjorde med sin far.
• Vi må oppmuntre folk til å bruke fornuften og tenke kritisk over det de tilber, og spørre: Hvilken nytte eller skade kan disse gudene egentlig gjøre?
• Verset lærer oss at den sanne tilbedelsen kun rettes mot Allah, som hører og ser alt, og som har full makt over alt som skjer. Han er den eneste som kan hjelpe oss i nød og beskytte oss mot skade.
• Det viser også at selv de nærmeste i familien kan være på villspor, men vi skal ikke gi opp å veilede dem med klokskap og mildhet.