Sure Maryam — Vers 72

Ordforklaringer:

• نُنَجِّي: Vi redder og berger.
• اتَّقَوْا: De som var gudfryktige og beskyttet seg mot Guds straff ved å følge Hans påbud og unngå Hans forbud.
• نَذَرُ: Vi lar bli og etterlater.
• الظَّالِمِينَ: De urettferdige, det vil si de som begikk urett mot seg selv gjennom vantro og synd.
• جِثِيًّا: De som sitter på sine knær, i en ydmyket og hjelpeløs tilstand.

Tolkning av verset:

Etter at alle mennesker – både de troende og de vantro – har krysset broen over helvete (sirât), som er en uunngåelig passasje for alle, vil Allah redde dem som var gudfryktige. Dette er de som fryktet sin Herre, adlød Hans befalinger og avsto fra det Han forbød, inkludert å unngå avgudsdyrkelse og vantro. De vil bli ført trygt til paradiset.

Når det gjelder de urettferdige – de som undertrykte seg selv ved å avvise sannheten og begå synd – vil Allah etterlate dem i helvetes ild, sittende på sine knær i en ynkelig og hjelpeløs tilstand. De vil ikke være i stand til å flykte eller redde seg selv, og de vil forbli i denne straffen. Dette viser at ingen kan unnslippe Guds rettferdige dom, og at redningen utelukkende er forbeholdt dem som hadde gudsfrykt og tro.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset understreker viktigheten av gudsfrykt (taqwâ) som den eneste veien til frelse på dommens dag. Den som beskytter seg mot synd og følger Guds veiledning, vil oppnå Guds nåde og beskyttelse.
• Det minner oss om at Guds rettferdighet er uunngåelig – ingen urettferdighet vil forbli ustraffet, og ingen god handling vil bli oversett.
• Verset gir håp til de troende og oppmuntrer dem til å holde fast ved sin tro og sine gode gjerninger, selv om veien kan virke vanskelig, fordi utfallet er evig frelse.
• Det advarer samtidig mot å følge sine egne ønsker og begå urett, for konsekvensene er alvorlige og varige. Dette inspirerer oss til å søke Guds tilgivelse og vende tilbake til Ham før det er for sent.