Sure Al-Baqara — Vers 251

Forklaring av vanskelige ord:

• Hazama: Å beseire, å påføre et knusende nederlag.
• Jalut: Goliat, hærføreren for fienden (filisterne).
• Al-Mulk: Kongedømmet og herredømmet over Israels barn.
• Al-Hikmah: Profetdommen og visdommen, samt innsikt i å dømme rettferdig.
• Def’: Å avverge, å hindre noe ved å bruke noe annet som motvekt.

Tolkning av verset:

Med Guds tillatelse og hans hjelp beseiret de fiendene sine, og David (fred være med ham) drepte Goliat, deres mektige hærfører. Etter denne store seieren ga Gud David både kongedømmet og profetdommen – noe som ikke var samlet hos noen før ham – og Han lærte ham det Han ønsket av kunnskap og ferdigheter, som å lage rustninger og annet som gagner folk i både krig og fred. David levde av sitt eget ærlige arbeid og spiste ikke av folkets midler.

Dersom Gud ikke hadde latt noen mennesker – de troende og de rettferdige – stanse andre mennesker – de onde og de urettferdige – ville jorden blitt fylt med korrupsjon og ødeleggelse, og ondskapen ville ha spredt seg uten hindringer. Men Gud har en spesiell nåde over alle skapninger, ved at Han lar de gode være et skjold mot det onde, og dermed opprettholder orden og balanse i verden.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Seier kommer ikke bare fra styrke og antall, men fra Guds hjelp og tillatelse. Derfor bør den troende alltid knytte sitt håp til Gud og ikke til sine egne evner alene.
• Gud gir makt og visdom til hvem Han vil, og Han forener ofte mellom det som tjener religionen og det som tjener verden for dem som er oppriktige i sin tro.
• Å jobbe med egne hender og leve av ærlig arbeid er en ærefull egenskap, selv for profeter og konger.
• Guds lov i skapelsen er at de gode må stå opp mot de onde; dette er en beskyttelse for jorden og dens innbyggere. Derfor er det en ære å være blant dem som forsvarer sannheten og står imot urett.
• Verset fyller den troendes hjerte med takknemlighet til Gud, som i sin visdom og barmhjertighet opprettholder balansen i verden og beskytter den mot undergang.