Sure Al-Hajj — Vers 37

Forklaring av vanskelige ord:

• Luhumiha: Kjøttet til offerdyrene.
• Dima'uha: Blodet til offerdyrene.
• At-Taqwa: Guds frykt og oppriktighet i handlinger.
• Sakhkharaha: Han har gjort dem tjenlige og underordnet dere.
• Al-Muhsinin: De som gjør gode gjerninger oppriktig for Allah og behandler andre på beste måte.

Tolkning av verset:

Verken kjøttet eller blodet til offerdyrene når opp til Allah, for Han er opphøyd over å ha behov for noe av dette. Det som når Ham, er oppriktigheten og gudsfrykten i hjertene deres når dere utfører ofringen. Hensikten med ofringen er ikke selve kjøttet eller blodet, men at dere søker Allahs tilfredshet gjennom oppriktig lydighet og ren intensjon. I før-islamsk tid pleide folk å smøre Kabaens vegger med blodet fra offerdyrene som en måte å nærme seg Allah på, men Allah gjorde det klart at dette ikke har noen verdi hos Ham. Det som teller, er den oppriktige hensikten og gudsfrykten.

Allah har gjort offerdyrene tjenlige for dere, slik at dere kan dra nytte av dem i denne verden og ofre dem i Hans navn. Dette er en stor nåde fra Ham, og derfor skal dere prise og opphøye Allah ved å si "Allahu Akbar" over den veiledningen Han har gitt dere til å utføre Hans ritualer og tilbedelseshandlinger. Dere skal være takknemlige for at Han har ledet dere til sannheten og vist dere hvordan dere skal tilbe Ham.

Til slutt sier Allah til Profeten (fred være med ham): Gi gode nyheter til dem som er oppriktige i sin tilbedelse av Allah og i sin behandling av andre mennesker. De vil få all godhet, suksess og belønning i denne verden og i det hinsidige.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Allah aksepterer ikke ytre handlinger uten indre oppriktighet og gudsfrykt. Det er hjertets renhet og intensjonen som gir handlingen verdi hos Allah.
2. Ofringen er en symbolsk handling som skal minne oss om vår hengivenhet til Allah og vår vilje til å underkaste oss Hans vilje, slik Profeten Ibrahim (fred være med ham) var villig til å ofre sin sønn.
3. Allahs nåde over oss er stor – Han har gjort dyrene tjenlige for oss, både for vår nytte og for vår tilbedelse. Dette fortjener takknemlighet og lovprisning.
4. Å opphøye Allah (takbir) etter å ha mottatt veiledning er en viktig del av troen. Det minner oss om at all veiledning kommer fra Ham alene.
5. Gode nyheter og håp er gitt til dem som kombinerer oppriktig tilbedelse med godhet mot andre. Dette er en oppmuntring til å strebe etter det beste i alle forhold – både i forholdet til Allah og i forholdet til mennesker.