Sure Al-Mu'minun — Vers 60

Forklaring av vanskelige ord:

• يُؤْتُونَ مَا آتَوا: De gir det de gir, det vil si de utfører sine gode gjerninger og gir av sin formue, som zakat og annen frivillig veldedighet.
• وَجِلَةٌ: Redde og engstelige i hjertet, med en følelse av frykt og ydmykhet.
• إِلَىٰ رَبِّهِمْ رَاجِعُونَ: De vet at de skal vende tilbake til sin Herre på Dommens dag for å stå til regnskap.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en gruppe av de troende som er blant de beste av Guds tjenere. De er de som streber iherdig i å utføre gode gjerninger og gir av det de har – enten det er pliktig veldedighet (zakat) eller frivillige handlinger – og de gjør dette mens deres hjerter er fylt av frykt og ærefrykt. Deres frykt er ikke for at de ikke har gjort nok, men heller en bekymring for at deres gjerninger kanskje ikke blir akseptert av Gud. Denne frykten stammer fra deres dype bevissthet om at de en dag skal vende tilbake til sin Herre for å møte Ham og stå til regnskap for alt de har gjort. De er ikke selvtilfredse eller arrogante over sine handlinger, men ydmyke og redde for at deres innsats ikke skal være verdig til Guds aksept. Dette viser deres høye grad av tro og oppriktighet, for jo mer en person kjenner sin Herre, desto mer frykter og ærer de Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Kombinasjonen av handling og frykt: Verset lærer oss at en sann troende kombinerer gode gjerninger med en indre følelse av frykt og ydmykhet overfor Gud. Dette beskytter mot selvtilfredshet og hykleri.
2. Oppriktighet i gjerninger: Troende gir og handler ikke for å vise seg frem, men av oppriktighet for Gud, og de er bekymret for at deres gjerninger skal bli akseptert.
3. Bevissthet om Gjenoppstandelsen: Troen på at vi skal vende tilbake til Gud på Dommens dag er en drivkraft for å handle rett og unngå synd, og den fyller hjertet med en sunn frykt som fører til nærhet til Gud.
4. Gudsfrykt er et tegn på tro: Denne frykten er ikke en negativ frykt, men en positiv ærefrykt som øker ens iver etter å gjøre godt og forbedre seg.
5. Islam oppmuntrer til balanse: Verset viser at en muslim verken er likegyldig eller overdrevent selvsikker, men lever i en balanse mellom håp og frykt, noe som gjør troen levende og handlingene oppriktige.