Sure Al-Furqan — Vers 4

Forklaring av enkeltord:

• Ifk: Løgn, oppspinn og bakvaskelse.
• Iftarāhu: Diktet det opp og tilskrev det usant.
• Zūr: Usannhet og fordreid tale.

Tolkning av verset:

De som fornektet Allah og Hans sendebud, sa: «Dette (Koranen) er ikke annet enn en løgn som Muhammed har diktet opp og tilskrevet Allah, og andre folk har hjulpet ham med det.» Dette utsagnet er i seg selv en stor urettferdighet og en grov usannhet, for Koranen er Allahs ord, og ingen skapning – verken mennesker eller jinner – kan frembringe noe som ligner den. De som kom med denne påstanden, begikk en åpenbar urett mot seg selv og mot sannheten, og deres ord var rene løgner, for de tilskrev Koranen til andre enn dens sanne opphav. Noen av dem mente med «andre folk» jødene, som de hevdet ga Muhammed kunnskap om tidligere folks historier, som han så formulerte på sin egen måte. Dette er imidlertid en ren påstand uten grunnlag, for Koranen er et mirakel som overgår menneskelig evne.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Koranens mirakuløse natur er så tydelig at motstanderne ikke kunne finne annet enn løgner og beskyldninger mot den, noe som bekrefter at den er fra Allah.
2. Å beskylde sannheten for å være løgn er en av de største urettferdighetene, og den som gjør det, vil møte konsekvensene av dette hos Allah.
3. Verset trøster den troende og styrker hans tillit til at sannheten alltid vil seire over løgnen, uansett hvor mange som motarbeider den.
4. Det viser at de vantro ikke hadde noe reelt argument mot Koranen, og derfor tydde de til tomme påstander og usanne anklager – noe som er et tegn på svakhet og hjelpeløshet.