Sure Al-Furqan — Vers 3

Forklaring av enkeltord:

• آلِهَةً (ālihatan): guder, avguder.
• لَا يَخْلُقُونَ (lā yakhluqūn): de skaper ikke.
• وَهُمْ يُخْلَقُونَ (wa hum yukhlaqūn): mens de selv blir skapt.
• ضَرًّا (ḍarran): skade, ondt.
• نَفْعًا (nafʿan): nytte, gode.
• نُشُورًا (nushūran): oppreisning, gjenoppliving fra de døde.

Tolkning av verset:

De vantro avgudsdyrkerne tok seg guder i stedet for Allah – de tok seg avguder som de tilba. Disse avgudene er fullstendig maktesløse: De kan ikke skape noe som helst, verken stort eller smått, mens de selv er skapt av Allah. De ble hogd ut og formet av menneskehender, og de er avhengige av sin skaper. De har heller ikke makt til å verken avverge skade fra seg selv eller tiltrekke seg nytte, og de kan verken gi død eller liv, og de kan heller ikke oppreise noen fra gravene etter døden. Når dette er deres tilstand – at de er skapt, maktesløse og ute av stand til å gjøre noe – hvordan kan de da tilbes som guder? En sann gud må være i stand til å skape, gi liv og død, og oppreise menneskene til dommens dag.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at tilbedelse kun er verdig for den som har fullkommen makt og evne – og det er Allah alene. Han er den eneste som skaper, opprettholder og gir liv og død, og Han vil oppreise alle til regnskapets dag. Når vi forstår at avguder og andre skapninger er hjelpeløse og avhengige, blir vår tilbedelse ren og oppriktig rettet mot Allah. Dette styrker vår tro og får oss til å føle oss trygge, for vi vet at vi tjener en Herre som hører oss, ser oss og har makt over alle ting. Det minner oss også om at vi må bruke vår fornuft til å reflektere over hvem som fortjener vår tilbedelse, og at vi skal takke Allah for at Han har veiledet oss til den rette tro – islam – som er troen på den ene, allmektige Gud.