Sure Al-'Ankabut — Vers 26

Forklaring av viktige ord og uttrykk:

• "فَآمَنَ لَهُ لُوطٌ": Lot trodde på Ibrahim og fulgte hans budskap.
• "مُهَاجِرٌ": En som forlater sitt hjemland og sitt folk for å søke tilflukt hos Allah og tjene Ham.
• "الْعَزِيزُ": Den Allmektige, som ingen kan overvinne eller beseire.
• "الْحَكِيمُ": Den Allvise, som legger alt på rette plass med visdom og presisjon.

Tolkning av verset:

Da Ibrahim (fred være med ham) fremla sitt budskap og brøt med sitt folks avgudsdyrkelse, var det Lot som trodde på ham og sluttet seg til hans religion. Dette viser at sannheten alltid finner hjerter som er mottakelige for den, selv blant dem som står nærmest. Etter dette kunngjorde Ibrahim sin beslutning om å emigrere for Allahs skyld, og han sa: "Jeg forlater mitt hjemland og mitt folk for å dra til min Herre." Han siktet til den velsignede regionen Sham (Syria/Palestina), som Allah hadde bestemt for ham. Han begrunnet dette med at Allah er Den Allmektige som beskytter den som søker tilflukt hos Ham, og Den Allvise som leder sine tjenere til det som er best for dem i denne verden og i det hinsidige. Ibrahims uttalelse var en lærepenge i tillit til Allah, for han forlot alt for Allahs skyld, og Allah ga ham i stedet noe langt bedre – et nytt hjemland, etterkommere og et velsignet liv.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Troen på Allah krever handling, og den første handlingen er å forlate det som strider mot Hans vilje, selv om det betyr å forlate sitt hjem og sitt folk.
• Emigrasjon for Allahs skyld er en edel handling som Allah belønner med beskyttelse og omsorg, slik Han gjorde med Ibrahim.
• Allahs egenskaper – Den Allmektige og Den Allvise – er en kilde til trygghet for den troende, for den som stoler på Ham, vil aldri bli forlatt.
• Sannheten er ikke begrenset til én person eller én familie; den spres gjennom oppriktige sjeler som Lot, som tok imot den med åpent hjerte.