Sure Al-Imran — Vers 188

Ord som trenger forklaring:

• يَفْرَحُونَ بِمَا أَتَوا: de som gleder seg over det de har gjort (av onde handlinger).
• يُحْمَدُوا: å bli rost og prist.
• بِمَفَازَةٍ: med frelse, redning eller sikkerhet fra straff.

Tolkning av verset:

Ikke tro, O profet, at de som gleder seg over det de har utført av onde og skammelige handlinger – som jødene, hyklerne og andre – og som elsker å bli rost og prist av folk for ting de ikke har gjort, vil være trygge eller frelst fra Guds straff. De skal ikke tro at de slipper unna. Sannheten er at de vil få en smertelig og pinefull straff i det hinsidige, på grunn av deres ondskap, hykleri og selvbedrag. Dette verset ble åpenbart om hyklerne som holdt seg tilbake fra profetens felttog, men når han returnerte, kom de med unnskyldninger og løgner, og ønsket å bli rost for noe de aldri hadde gjort. Verset inneholder en alvorlig advarsel til enhver som gjør onde gjerninger og er stolt av dem, og til enhver som roser seg av det han ikke har utført, for å få folks anerkjennelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset advarer oss sterkt mot hykleri og selvtilfredshet med synd – en troende skal aldri være stolt av sine synder, men heller angre og søke tilgivelse.
• Det lærer oss oppriktighet (ikhlas) i alle våre handlinger – vi skal ikke søke ros og ære fra mennesker for ting vi ikke har gjort, for Gud ser alt og vil dømme oss rettferdig.
• Verset trøster de troende ved å forsikre dem om at Guds rettferdighet er uunngåelig – ingen kan slippe unna Hans straff med løgner eller selvbedrag.
• Det oppfordrer oss til å være ærlige med oss selv og andre, og å unngå å fremstille oss bedre enn vi er, for dette er en egenskap som fører til Guds vrede.
• Til slutt minner det oss om at sann lykke og frelse ligger i å følge Guds vei med ydmykhet og oppriktighet, ikke i å jage menneskers ros.