Sure Al-Imran — Vers 30

Forklaring av enkeltord:

• Muḥḍaran: til stede, fremlagt, klar og fullstendig – uten at noe mangler.
• Sūʾ: ondskap, synd eller dårlige handlinger.
• Amadan baʿīdan: en lang avstand eller et fjernt tidsrom.

Tolkning av verset:

På dommens dag vil hver sjel finne alt det gode den har gjort, fullt og helt til stede foran seg, klart til belønning – ingenting er redusert eller glemt. På samme måte vil den også finne alt det onde den har gjort, liggende der. Da vil synderen ønske inderlig at det var en enorm avstand – både i tid og rom – mellom seg selv og sine onde gjerninger, slik at den slapp å møte dem. Men dette ønsket vil ikke bli oppfylt.

Allah advarer dere mot Sin egen straff og Sin vrede, så dere ikke utsetter dere for Hans mishag ved å begå synder. Denne advarselen er nettopp et uttrykk for Hans nåde og omsorg for Sine tjenere – fordi Han er mild og barmhjertig mot dem, og ønsker deres beste. Derfor advarer og formaner Han dem, slik at de kan redde seg selv fra fortapelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at ingen handling – verken god eller ond – går tapt. Alt blir registrert og vil bli lagt frem på dommens dag. Dette oppmuntrer oss til å gjøre godt og avstå fra ondskap.
• Det viser Allahs rettferdighet: Han gir full belønning for det gode og holder alt frem, uten å underslå noe.
• Verset vekker en sunn frykt for Allahs straff, men samtidig gir det håp, fordi Allah er nådig og advarer oss i forkant – ikke for å ødelegge oss, men for å redde oss.
• Det minner oss om at anger og ønsker på dommens dag ikke vil hjelpe. Derfor må vi angre og forbedre oss nå, mens vi fortsatt har muligheten.
• Allahs advarsel er et bevis på Hans kjærlighet til menneskene – Han vil ikke at noen skal lide, derfor gir Han oss klare advarsler gjennom Koranen og profeten.