Sure As-Sajda — Vers 20

Ord og uttrykk i verset:

• فَسَقُوا (fasagū): De som forlot lydighetens vei og begikk synd, det vil si vantro og ulydighet mot Allah.
• مَأْوَاهُمُ (ma'wāhum): Deres oppholdssted og endelige tilholdssted.
• أُعِيدُوا فِيهَا (u'īdū fīhā): De ble ført tilbake til ilden etter å ha forsøkt å komme ut.
• ذُوقُوا (dhūqū): Smak – et ord brukt for å påføre smerte og ydmykelse.

Tolkning av verset:

Når det gjelder dem som forlot lydigheten mot Allah og begikk synd – enten gjennom vantro eller andre store synder – så er deres endelige oppholdssted på dommens dag ilden (helvete). De skal bli der for alltid. Hver gang de ønsker å komme seg ut av den, blir de ført tilbake inn i den igjen. Dette viser at de er fanget i evig pine, uten noen mulighet til å slippe unna. Deretter blir de sagt, som en hån og bebreidelse: "Smak på ildens straff som dere pleide å benekte i det jordiske livet, da sendebudene advarte dere mot den." Dette er en ydmykelse for dem og en økning i deres fortvilelse og sorg.

Lærdommer og formaninger fra verset:

• Verset viser alvoret i å forlate lydigheten mot Allah, og at konsekvensen er evig straff i helvete – måtte Allah beskytte oss mot det.
• Det understreker at ingen kan unnslippe Allahs straff, og at de som benektet sannheten vil bli konfrontert med sine løgner på den verste måten.
• Verset oppfordrer oss til å ta advarslene fra Allahs sendebud på alvor og ikke bagatellisere synd, slik at vi kan oppnå paradiset og unngå ilden.
• Det minner oss om Allahs rettferdighet – Han straffer dem som fortjener det, og belønner dem som adlyder Ham, noe som fyller hjertet med håp for de troende og frykt for de ulydige.