Sure Saba — Vers 44

Forklaring av enkeltord:

• آتَيْنَاهُم (Ātaynāhum): Vi ga dem.
• يَدْرُسُونَهَا (Yadrusūnahā): De leser den og studerer den.
• نَذِيرٍ (Nadhīr): En advarer, en sendebud som advarer mot Guds straff.

Tolkning av verset:

I denne edle versen avviser Allah, den Opphøyde, de vantro arabernes påstander og unnskyldninger for å avvise sannheten. De hevdet at profeten Muhammed (fred være med ham) hadde funnet opp Koranen selv, eller at den var trolldom. Allah svarer på dette ved å si: Vi ga dem ikke noen skrifter før Koranen som de kunne lese og studere, og som kunne støtte deres påstander eller gi dem kunnskap som motsier det profeten Muhammed (fred være med ham) kom med. Vi sendte heller ikke til dem, før deg – du profet – noen advarer eller sendebud som kunne advare dem mot Guds straff og formane dem. Dermed har de ingen unnskyldning eller bevis for sin fornektelse, verken fra åpenbarte skrifter eller fra utsendte sendebud. Dette bekrefter at deres avvisning kun skyldes stahet og arroganse, ikke mangel på kunnskap eller veiledning.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allah sender ikke straff til et folk før Han har etablert beviset mot dem ved å sende sendebud og åpenbare skrifter. Dette viser Allahs rettferdighet og barmhjertighet.
2. De vantro i Mekka hadde ingen legitim grunn til å avvise profeten Muhammed (fred være ham), for de hadde verken tidligere skrifter eller sendebud som kunne motsi hans budskap.
3. Verset styrker troen på at Koranen er en åpenbaring fra Allah, siden den kom uten noen tidligere forberedelse eller kilde som profeten kunne ha lært fra.
4. Det oppfordrer oss til å søke kunnskap og etterprøve sannheten gjennom autentiske kilder, og ikke følge blinde påstander eller overtro.
5. Det minner oss om viktigheten av å være ydmyke og åpne for sannheten når den kommer, og ikke avvise den på grunn av stolthet eller frykt for å miste status.