Sure Fatir — Vers 45

Ord- og uttrykksforklaringer:

• يُؤَاخِذُ: straffer, holder til ansvar.
• بِمَا كَسَبُوا: på grunn av det de har fortjent av synder og overtredelser.
• عَلَى ظَهْرِهَا: på jordens overflate.
• دَابَّةٍ: alt som beveger seg på jorden, både dyr og mennesker.
• أَجَلٍ مُسَمًّى: en fastsatt og kjent tid, som er dommens dag.

Tolkning av verset:

Hvis Allah skulle straffe menneskene umiddelbart for alle syndene og overtredelsene de har begått, ville Han ikke ha etterlatt noen levende skapning på jordens overflate – verken mennesker eller dyr. Men på grunn av Sin nåde og barmhjertighet utsetter Han straffen til et fastsatt tidspunkt som Han alene kjenner, og det er dommens dag. Når den tiden kommer, vil Allah holde alle sine tjenere ansvarlige for det de har gjort. Ingenting er skjult for Ham; Han ser alt og kjenner alle handlinger, både de åpne og de skjulte. Han vil belønne de gode for deres gode gjerninger og straffe de onde for deres onde gjerninger med full rettferdighet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs tålmodighet og nåde er enorm – Han gir menneskene tid til å angre og vende tilbake til Ham, selv om de begår mange synder.
2. Straffen i det hinsidige er mer rettferdig og fullstendig enn straffen i denne verden, fordi Allah kjenner alle forhold og ingen handling går ubemerket hen.
3. Verset inneholder både en advarsel til synderne om at dommens dag er uunngåelig, og et løfte til de gudfryktige om at deres gode gjerninger ikke vil gå tapt.
4. Det minner oss om at Allahs visdom ligger bak alt – Han utsetter ikke straffen av svakhet, men av visdom og barmhjertighet, slik at menneskene får mulighet til å forbedre seg.
5. Verset styrker troen på oppstandelsen og den endelige dommen, som er en av islams grunnpilarer, og oppmuntrer oss til å leve et liv i lydighet mot Allah.