Alam tara ilal lazeena qeela lahum kuffooo aidiyakum wa aqeemus Salaata w aaatuz Zakaata falammaa kutiba `alaihimul qitaalu izaa fareequm minhum yakhshawnnan naasa kakhashyatil laahi aw ashadda khashyah; wa qaaloo Rabbanaa lima katabta `alainal qitaala law laaa akhkhartanaa ilaaa ajalin qareeb; qul mataa`ud dunyaa qaleelunw wal Aakhiratu khairul limanit taqaa wa laa tuzlamoona fateelaa
📖 Oversettelse (På Norsk)
📖 På Norsk
Du kjenner vel til dem som det ble sagt til: «La våpnene falle! Forrett bønnen! Gi det rituelle bidrag!» Når det så ble pålagt dem å kjempe, så frykter en del av dem menneskene, slik de skulle frykte Gud, og mer til, og sier: «Herre, hvorfor har Du pålagt oss å kjempe? Kunne Du ikke gi oss en liten utsettelse?» Si: «Dette livets vinning er liten. Det hinsidige liv er bedre for den gudfryktige. Dere vil ikke lide urett så meget som en trevle av en daddel!»
🌐 Additional reference in Svenska
🌐 Svenska
HAR DU inte sett hur de som blivit tillsagda: "Upphör med ert våld, förrätta bönen och erlägg allmoseskatten", [beter sig] när de får befallning att kämpa? Några av dem visar sådan fruktan för människorna som skall visas Gud - ja, större fruktan - och de säger: "Herre! Varför har Du befallt oss att kämpa? Ge oss ett kort uppskov!" Säg: "Livets fröjder är få; evigheten har mer att bjuda den som fruktar Gud och [ingen] skall få lida ens den orätt som ryms på en tråd.
Kuffū aydiyakum: Hold hendene tilbake, det vil si avstå fra kamp.
Kutiba: Ble pålagt, gjort til en plikt.
Khashyah: Frykt, redsel.
Fatīl: Den tynne tråden som finnes i midten av en daddelstein.
Tolkning av verset:
Har du ikke sett, du som er sendebud, hvordan det gikk med dem som før jihad ble pålagt, fikk beskjed om å holde hendene tilbake fra kamp, og heller opprettholde bønnen og gi veldedighet (zakat)? Da de senere utvandret til Medina, og islam fikk styrke, og kampen mot avgudsdyrkerne ble gjort til en plikt for dem, ble dette tungt for noen av dem. Plutselig var det en gruppe blant dem som fryktet menneskene – nemlig avgudsdyrkerne i Mekka – like mye som de fryktet Allah, eller enda mer. De sa: "Herre, hvorfor har Du pålagt oss kamp? Hvorfor utsatte Du oss ikke til en nær tid, slik at vi kunne nyte livet i denne verden?" Dette viste deres sterke tilknytning til det jordiske livet.
Si til dem, du som er sendebud: Den glede og nytelse denne verden gir, er liten og forgjengelig, uansett hvor mye den måtte være. Det som venter i det hinsidige, er bedre og mer varig for den som frykter Allah og følger Hans påbud og avstår fra det Han har forbudt. Dere vil ikke bli urettferdig behandlet, og ingenting av deres gode gjerninger vil bli redusert – ikke engang så mye som tråden i en daddelstein.
Lærdommer og visdom fra verset:
At pålegg om plikter kan komme gradvis, og at det som er tungt i begynnelsen, kan bli lett når man søker Allahs hjelp og stoler på Ham.
At den sanne troende foretrekker det evige livet i det hinsidige fremfor den forgjengelige nytelsen i denne verden.
At Allahs rettferdighet er fullkommen – Han reduserer ikke belønningen for noen gode gjerninger, uansett hvor små de måtte være.
At frykt for mennesker ikke bør hindre en troende fra å følge Allahs påbud, for Allah er den som fortjener all frykt og ærefrykt.
At denne verden, med alle sine gleder, er liten sammenlignet med det som venter i paradiset – og dette oppmuntrer den troende til å prioritere det evige fremfor det forgjengelige.
Du kjenner vel til dem som det ble sagt til: «La våpnene falle! Forrett bønnen! Gi det rituelle bidrag!» Når det så ble pålagt dem å kjempe, så frykter en del av dem menneskene, slik de skulle frykte Gud, og mer til, og sier: «Herre, hvorfor har Du pålagt oss å kjempe? Kunne Du ikke gi oss en liten utsettelse?» Si: «Dette livets vinning er liten. Det hinsidige liv er bedre for den gudfryktige. Dere vil ikke lide urett så meget som en trevle av en daddel!»
Hva er det med dere? At dere ikke vil kjempe for Guds sak, og for de svake, menn, kvinner og barn, som sier: «Herre, før oss ut fra denne by av illgjerningsmenn, send oss fra Deg en som kan ta seg av oss, en hjelper!»
Du kjenner vel til dem som det ble sagt til: «La våpnene falle! Forrett bønnen! Gi det rituelle bidrag!» Når det så ble pålagt dem å kjempe, så frykter en del av dem menneskene, slik de skulle frykte Gud, og mer til, og sier: «Herre, hvorfor har Du pålagt oss å kjempe? Kunne Du ikke gi oss en liten utsettelse?» Si: «Dette livets vinning er liten. Det hinsidige liv er bedre for den gudfryktige. Dere vil ikke lide urett så meget som en trevle av en daddel!»
Hvor dere enn er, vil døden nå dere, selv om dere var i mektige tårn. Hvis noe godt møter dem, sier de: «Dette er fra Gud.» Men hvis noe ondt overgår dem, sier de: «Dette er din skyld!» Si: «Alt kommer fra Gud!» Hva er i veien med dette folk, at de knapt nok forstår noe av det som skjer?
Det som møter deg av godt, er Guds verk. Det som overgår deg av ondt, er ditt eget verk. Deg har Vi sendt til menneskene som sendebud. Gud strekker til som vitne.
SurahQuran.com was founded as a humble effort to serve the Noble Book and the pure Sunnah, to invite people to Allah, and to make the religious sciences accessible according to the methodology of the Quran and Sunnah. We praise and thank Allah for His grace, and we ask Him to accept our work and make it sincere for His noble Face.
