Sure Muhammad — Vers 25

Ord som trenger forklaring:

• ارْتَدُّوا عَلَىٰ أَدْبَارِهِم: vendte tilbake på sine hæler, det vil si falt tilbake til vantro etter å ha vært troende.
• تَبَيَّنَ لَهُمُ الْهُدَى: sannheten og den rette veien ble klar og tydelig for dem.
• سَوَّلَ لَهُمْ: pyntet på og gjorde det tiltalende for dem.
• أَمْلَىٰ لَهُمْ: ga dem lang frist og forlenget deres håp og ønsker.

Tolkning av verset:

Sannelig, de som vendte tilbake til vantro og hykleri etter at sannheten hadde blitt klar for dem, og etter at de hadde innsett at profeten Muhammed (fred være med ham) var sannferdig – det var Satan som fikk deres onde handlinger til å se vakre ut for dem. Han gjorde vantroen og hykleriet lett og tiltalende i deres øyne, og han ga dem lange forhåpninger og utsatte deres anger, slik at de fortsatte i sin villfarelse. Dette verset nevner spesielt de av jødenes lærde som kjente sannheten fra sine skrifter, men som likevel fornektet profeten etter at hans sannhet var blitt bekreftet for dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Satan er menneskets åpenbare fiende, og hans metode er å pynte på synd og utsette angeren, slik at mennesket forblir i villfarelse.
• Kunnskap alene er ikke nok; det som redder mennesket er å handle i samsvar med kunnskapen og ikke la Satan forlede en bort fra sannheten.
• Den som har fått sannheten klar for seg og likevel vender seg bort fra den, har pådratt seg et større ansvar og en strengere dom enn den som aldri har kjent sannheten.
• Troen er en nåde fra Allah som må bevares og beskyttes, og man bør stadig søke Allahs hjelp mot Satans innhogg og forledelser.