Sure Muhammad — Vers 9

Ord og uttrykk i verset:

• كَرِهُوا – de hatet / avskydde
• مَا أَنزَلَ اللَّهُ – det som Allah har åpenbart (Koranen og dens lover)
• أَحْبَطَ – gjorde ugyldig / tilintetgjorde
• أَعْمَالَهُمْ – deres gjerninger

Tolkning av verset:

Denne straffen og ulykken som rammet dem – nemlig villfarelse og fortapelse – skyldes at de hatet det Allah åpenbarte til sin sendebud Muhammad (fred og velsignelser være med ham), nemlig Koranen med dens veiledning og lover som inneholder tawhīd (Guds enhet) og rettledning. De avskydde sannheten og fornektet den, og derfor gjorde Allah deres gjerninger ugyldige og uten verdi. Deres gjerninger var bygget på lydighet til Satan og på vantro, så de ble bortkastet og ga dem ingen belønning – verken i denne verden eller i det hinsidige. De tapte alt, fordi de valgte å vende seg bort fra Guds åpenbaring og heller følge sine egne ønsker.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Hat mot sannheten og Guds åpenbaring fører til at ens gjerninger blir ugyldige, uansett hvor mye man enn gjør.
• Gjerningenes verdi avhenger av troen og oppriktigheten – uten tro på Allah og Hans åpenbaring, er ingen gjerning godtatt.
• Allahs rettferdighet er fullkommen: Den som forakter Guds veiledning, vil miste frukten av sine anstrengelser.
• Verset oppfordrer oss til å elske Koranen og ta imot dens veiledning med åpne hjerter, for det er nøkkelen til suksess i begge verdener.
• Det minner oss om at Allah ser alt og belønner eller annullerer gjerninger etter ens indre holdning til Hans budskap.