Sure Al-Ma'ida — Vers 111

Ord som trenger forklaring:

• أَوْحَيْتُ: Her betyr det «Jeg inspirerte» eller «Jeg la inn i hjertene deres» – ikke åpenbaring av profetisk art, men en indre veiledning og inspirasjon.
• الْحَوَارِيِّينَ: Disiplene til profeten Jesus (Isa), fred være med ham – de som var hans nærmeste og mest oppriktige følgesvenner.
• آمِنُوا: Tro med oppriktighet og overbevisning.
• مُسْلِمُونَ: De som underkaster seg Guds vilje og er lydige mot Ham.

Tolkning av verset:

Allah minner profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) om en av Sine store nådegaver til ham – at Han inspirerte disiplene til Jesus (fred være med ham) til å tro på Allah og på Hans sendebud Jesus. Dette var en spesiell ære og støtte til profeten Muhammed, siden disse disiplene var de første som trodde på Jesus og støttet ham i hans budskap. Da Allah inspirerte dem, svarte de umiddelbart med oppriktig tro og sa: «Vi tror, og vær vitne, Herre, at vi er muslimer – vi underkaster oss Deg og er lydige mot Dine befalinger.» De forente dermed ytre underkastelse (islam) med indre tro (iman), og deres svar var preget av full oppriktighet og hengivenhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allah støtter Sine profeter og deres budskap ved å inspirere hjerter til å tro – dette viser at troen er en gave fra Allah, og at Han åpner hjerter for veiledning.
2. De oppriktige følgesvennene av sannheten er en velsignelse for profetene, og deres støtte er en del av Allahs plan for å styrke budskapet.
3. Troen må kombineres med handling og lydighet – disiplene sa «vi tror» og «vi er muslimer», noe som viser at sann tro innebærer både indre overbevisning og ytre underkastelse.
4. Verset oppmuntrer oss til å være raske i å svare på Allahs kall, slik disiplene gjorde, uten nøling eller tvil.
5. Det minner oss om at Allahs nåde omfatter tidligere folk, og at islam er den samme sannheten som alle profeter kom med – fra Adam til Muhammed, fred og velsignelser være med dem alle.