Sure Ar-Rahman — Vers 67

Ord som trenger forklaring:

• Ālā’ (آلاء): betyr Guds velgjerninger, gaver og velsignelser.
• Tukadhdhibān (تُكَذِّبَانِ): betyr «dere to benekter» eller «dere to erklærer som løgn» — rettet til begge skapningene: mennesker og jinner.

Tolkning av verset:

Dette verset er et retorisk spørsmål fra Allah til både mennesker og jinner: «Hvilke av deres Herres velsignelser benekter dere to?» Meningen er at ingen av Guds velsignelser kan benektes, for de er så mange og tydelige at de ikke kan fornektes. Verset kommer etter beskrivelsen av to hager som har to kilder med vann som strømmer rikelig og ustanselig — dette er en av de store velsignelsene som Allah har gitt sine tjenere i Paradiset. Spørsmålet er ment å vekke takknemlighet og erkjennelse hos mennesker og jinner, og å minne dem om at alle velsignelser kommer fra Allah alene. Det understreker at ingen av dem har noen unnskyldning for å benekte disse gavene, og at de heller bør anerkjenne dem med takk og lovprisning.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss å telle og erkjenne Guds velsignelser, for jo mer vi reflekterer over dem, desto mer vokser vår takknemlighet og kjærlighet til Allah.
• Det minner oss om at Allahs velsignelser er utallige, og at vi aldri kan gjengjelde dem fullt ut — derfor bør vi stadig prise og takke Ham.
• Spørsmålet er en mild og vakker påminnelse om at fornektelse av Guds gaver er en urettferdighet mot oss selv, mens anerkjennelse fører til økt nåde og flere velsignelser.
• Verset viser Allahs rettferdighet og barmhjertighet — Han spør oss ikke fordi Han trenger svar, men for å vekke vår samvittighet og lede oss til sannheten.
• Det styrker troen på at Paradiset er en realitet, og at dets gleder er blant de største velsignelsene som venter de troende.