Sure Ar-Rahman — Vers 77

1. Betydningen av ordene:

• آلَاءِ: Allahs utallige velgjerninger og velsignelser.
• تُكَذِّبَانِ: Dere to fornektet (sier at det er løgn) – rettet til begge grupper (jinn og mennesker).

2. Tolkning av verset:

Dette verset er et retorisk spørsmål som gjentas flere ganger i surat Ar-Rahman, og det henvender seg direkte til både mennesker og jinn. Spørsmålet stilles som en påminnelse og en irettesettelse: Hvilke av deres Herres velgjerninger og velsignelser kan dere to – dere mennesker og dere jinn – benekte eller avvise? Meningen er at ingen av Allahs velsignelser kan fornektes, for de er så mange, tydelige og omfattende at ingen fornuftig person kan benekte dem. Verset utfordrer lytterne til å peke på én eneste velsignelse som de kan si ikke er sann eller ikke eksisterer – og det kan de selvsagt ikke. Dette spørsmålet kommer etter at Allah har nevnt en rekke av Sine velsignelser i denne suraen, både i denne verden (som sol, måne, himmel, jord, frukt, vann) og i det hinsidige (som paradisets hager, elver, hurier og belønninger). Så spørsmålet er en bekreftelse på at alle disse velsignelsene er sanne og virkelige, og at ingen har rett til å benekte dem.

3. Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss å være takknemlige overfor Allah for alle Hans velsignelser, og å erkjenne dem med hjertet, tungen og handlingene.
• Det minner oss om at fornektelse av Allahs velsignelser er en form for utakknemlighet som fører til at mennesket taper både i denne verden og i det hinsidige.
• Verset viser Allahs rettferdighet og nåde – Han spør oss ikke fordi Han trenger svar, men for å vekke vår samvittighet og få oss til å reflektere over Hans godhet mot oss.
• Det oppfordrer oss til å bruke våre sanser og vår fornuft til å betrakte naturen og livet rundt oss, for alt er tegn på Allahs velsignelser.
• Verset skaper kjærlighet til Allah i hjertet, for når vi teller Hans velsignelser, innser vi at vi aldri kan telle dem alle – og dette fyller oss med ydmykhet og takknemlighet.
• Det minner oss også om at både mennesker og jinn er likeverdige i ansvaret overfor Allah, og at ingen av dem kan unnskylde seg med uvitenhet når sannheten er så tydelig.